Hvorfor er det sunt å spise laks?

Alt om helsegevinstene ved å spise laks

Fet fisk som lever i kaldt vann slik som laks, er en av de beste marine kildene til omega-3 syrene Eikosapentaensyre (EPA) og Dokosaheksaensyre (DHA). Disse lange og fleksible fettkjedene spiller en rekke viktige roller i den menneskelige kroppen. Fettsyrer er essensielle for riktig utvikling av fosterhjernen og synet, samt sunn aldring (1). Kroppen klarer ikke å naturlig produsere tilstrekkelig mengder med EPA og DHA, og derfor er det viktig at vi inntar dette gjennom kosthold (1).

Fett er en viktig strukturell komponent i kroppen, og utgjør vanligvis rundt 50-60% av hjernemassen (2). For barn og gravide kvinner, er det spesielt viktig å innta et tilstrekkelig innhold av EPA og DHA gjennom kosthold, for å sikre god vekst og utvikling av hjernen. En studie av RKBU Vest Uni Research Helse og Havforskningsinstituttet viste at konsum av fet fisk, har en positiv påvirkning på de kognitive ferdighetene og minnet til barn (3). Det samme gjelder de eldre, som over tid, vil oppleve en nedgang av DHA nivåer i hjernen, med potensielle kognitive konsekvenser, dersom tilstrekkelig inntak ikke er opprettholdt.

DHA utgjør 90% av omega-3 fettsyrene i hjernen og er hovedsakelig å finne i hjernens gråmasse. Gråmassen er ansvarlig for prosessering av informasjon. DHA er dermed viktig for vår evne til å konsentrere, planlegge og problemløsning, og videre for vår sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utvikling. DHA spiller en viktig rolle i kommunikasjonsprosessene mellom nerveceller, der EPA er viktig for transportering av oksygen og glukose i blodet, som videre støtter hjerneaktiviteten (4).

EPA og DHA er kjent for å være viktig i regulering av blodtrykk, senke triglyseridnivåene i blodet, og styrke vaskulær helse. Høye nivåer av triglyserider kan føre til kardiovaskulære sykdommer og økt sannsynlighet for slag eller hjerteinfarkt. Pasienter med unormalt høye nivå av triglyserider kan motta EPA- og DHA-tilskudd som behandling (5).

Fettsyrene spiller også en viktig rolle i kroppens immunforsvar. Når det oppstår inflammasjon, så reagerer Cyklooksygenase (COX) enzymer med EPA, DHA og Arakidonsyre (AA), og de oksideres til signalmolekyler (6). Disse molekylene spiller en viktig rolle i inflammatorisk respons til inflammasjon og sår. Prostaglandin (PG E2) dannes fra omega-6 fettkjeder slik som AA, som vi finner i planter, og en rekke animalske matvarer (7). PG E2 bidrar til å stoppe blødninger og hele sår. Dog, siden for høye nivåer av PG E2, kan forårsake sammenklebing av blodplater og dannelse av blodpropp, så er det viktig at PG E2 reguleres av Prostaglandin E3 (PG E3), som er produsert i kroppen fra oksidert EPA. PG E3 har en antikoagulerende virkning på blodplater samt antiinflammatoriske egenskaper (7). Omega-3 fettsyrer er derfor også viktig for å regulere innholdet av PG E2, og i samspill kan signalmolekylene styrke immunsystemet.

En signifikant nedgang av marinandel i fôret til oppdrettslaksen har blitt observert over de siste 50 årene. I 2022 fôres oppdrettslaks vanligvis med fôr som har en marinandel på rundt 30%. Det norske forskningskonsernet Nofima publiserte en forskningsrapport i 2016, som undersøkte langsiktige konsekvenser på laks som har hatt en diett med lavere konsentrasjon av omega-3 fettsyrer (8). Det var en observert korrelasjon mellom fôring med lavt omega-3 innhold og økt laksedødelighet, infeksjoner, virus og inflammasjon. Lavere omega-3 innhold korrelerte også med lavere EPA og DHA i laksens muskelvev, og en økt mengde fett i leveren, samt rundt innvollene (9). Marinandel har tydelig en direkte påvirkning på fiskevelferd samt på næringsinnholdet i det ferdigproduserte matproduktet (9). Derfor fôrer Pure Norwegian Seafood sin laks med fôr med opp til 70% marinandel i og dermed høyere enn gjennomsnittlig nivåer av biotilgjengelig omega-3 fettsyrer. Pure Norwegian Seafood leder et tverrfaglig forskningsprosjekt sammen med Møreforskning, Akerblå og NTNU. Her studeres sammenhengen mellom fôrkvalitet og fiskevelferd (10).

I tillegg til sunne fettsyrer, er laks også rik på vitamin D, jod, selen og vitamin B-12. Vitamin D bidrar til kroppens absorbering av kalsium, som styrker skjelettet. For nordmenn, er det særlig viktig å innta tilstrekkelige mengder med vitamin D fordi, under vinterhalvåret opplever vi lav eksponering for sollys, en viktig kilde til vitamin D. Jod er særlig viktig for gravide kvinner; fordi det bidrar til utvikling av fosterhjernen. Det spiller også en rolle i hormonproduksjon; og i vår generelle metabolske funksjon. Selen bidrar også til å opprettholde funksjon i immunsystemet mens Vitamin B-12 er involvert i produksjonen av cellulært DNA, og hjelper også med effektiv blodsirkulasjon i kroppen (11).

Helsedirektoratet anbefaler alle å spise 300-450 gram fisk i uken. Av dette så burde minst 200 gram være bestående av fet fisk som for eksempel laks, ørret, makrell eller sild. Det anbefales at vi spiser minst 2-3 fiskemiddager hver uke, og laks er en sunn proteinkilde, spesielt hvis det erstatter proteinet vi ellers ville konsumert fra rødt og prosessert kjøtt (12).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø i Norge (VKM) har etter forespørsel fra mattilsynet utarbeidet en nytte- og risikovurdering av fiskekonsum i norske kosthold med benyttelse av tilgjengelig empirisk data og forskning. VKM konkluderte med at det er godt dokumentert at fiskekonsum bidrar til beskyttelse mot kardiovaskulære sykdommer og styrker hjertehelsen, samt at det gir et positivt bidrag til utviklingen av foster- og spedbarns nervesystem. De konkluderte også med at oppdrettslaks inneholder tilstrekkelige lave mengder med miljøgifter, slik at det er regnes som helt trygt å konsumere laksen i hvilken som helst kvantitet. De konkluderte dermed at tidligere råd til kvinner i fertil alder og prepubertale jenter skulle begrense inntaket av fet fisk ikke lengere er gyldig (13). På tross av dette, tar Pure Norwegian Seafood analyser av laksen sin kontinuerlig, for å sikre at ingen anbefalte grenser av regulerte stoffer er overgått og de bruker aldri genetisk modifiserte organismer (GMO) i laksefôret, grunnet at dette er forbudt i Norge. På grunn av dette og mange andre grunner, så er Pure Norwegian Seafood laksen en viktig byggestein for din gode helse. Ta vare på kroppen din og spis laks gjennom hele livet.

1. Swanson, D., Block, R., & Mousa, S. A. (2012). Omega-3 fatty acids EPA and DHA: health benefits throughout life. Advances in nutrition (Bethesda, Md.), 3(1), 1–7. https://doi.org/10.3945/an.111... Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3262608/
2. De Lorgeril, M., et al. (1999). Mediterrranean diet, traditional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocradical infarction: final report of the Lyon Diet Heart study. Circualtion., p. 779-785. Available at: https://www.pileje.com/health-information/specific-role-dha-epa-type-omega-3-fatty-acids
3. Nagelsen, V. (2018). Barn løste oppgaver bedre med mer omega-3: Havforskningsinstituttet Tilgjengelig fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-mat-og-helse-partner/barn-loste-oppgaver-bedre-med-mer-omega-3/1189362
4. Schmoe, J. (U.D). The best fat for your brain: DHA in fish and algae oil. The Functional Neurology Center: Available at https://thefnc.com/research/the-best-fat-for-your-brain-dha-in-fish-and-algae-oil/
5. Miller M, Stone NJ, Ballantyne C, Bittner V, Criqui MH, Ginsberg HN Et al., (2019) Triglycerides and Cardiovascular Disease. American Heart Association. doi:10.1161/CIR.0b013e3182160726 Available at: https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIR.0000000000000709
6. Calder, P.C. (2013) Omega-3 polyunsaturated fatty acids and inflammatory processes: nutrition or pharmacology? Br J Clin Pharmacol. doi: 10.1111/j.1365-2125.2012.04374.x. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3575932/
7. Cherian, G. (2013) Bioactive Food as Dietary Interventions for Liver and Gastrointestinal Disease. Oregon State University. Available at: https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/prostaglandin-e3
   
8. Ruyter, B. Mira, B. Bæverfjord, M. Østbye, G. K, T. Ytrestøyl Et al., (2016) Langtidseffekter av lave omega-3 nivåer i fôr på laksens helse, Nofima. Tilgjengelig her: https://nofima.no/publikasjon/1363723/
9. Aas, T,S. Ytterstøyl, T. Åsgård, T. (2019) Utilization of feed resources in the production of Atlantic salmon (salmo salar) in Norway: An update for 2016, Nofima. Available at: https://nofima.brage.unit.no/nofima-xmlui/bitstream/handle/11250/2637123/1-s2.0-S235251341930256X-main.pdf?sequence=1&isAllowed=y
10. [10] (2020) Skal forske på hjertehelsa hos laks. Møreforskning, Møreforskning. Tilgjengelig her: https://www.moreforsk.no/om-oss/nyheter/marin/skal-forske-pa-hjertehelsa-hos-oppdrettslaks/680/3460/
11. Dahl, L. Bjørkkjær, T. Graff, I. Malde, M. Klementsen, B. (2006) Fisk – ikke bare omega-3. Tidsskr Nor Lægeforen 2006, Tilgjengelig her:
    https://tidsskriftet.no/2006/01/oversiktsartikkel/fisk-ikke-bare-omega-3
12. Helsedirektoratet (2016). 5. Fisk til middag to til tre ganger i uken. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. oktober 2016, lest 11.november 2022). Tilgjengelig her: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen/fisk-til-middag-to-til-tre-ganger-i-uken
13. VKM (2014). Benefit-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet – an update. Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee. VKM Report 15 [293 pp], ISBN: 978-82-8259-159-1, Oslo, Norway. Available at: https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/nytteogrisikovurderingavfiskinorskkostholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpanykunnskap.4.2994e95b15cc54507161df4e.html